Bygger bolig av gjenbrukt tømmer

På Skarnes VGS er elever i ferd med å bygge en prototype på en ungdomsbolig av 120 år gamle materialer.

Annonse

Den karakteristiske, friske furulukta ønsker nysgjerrige sjeler velkommen til byggeplassen på Skarnes videregående skole. Der er byggfag-elever godt i gang med å lafte O-house, og det som skal bli en prototype på en ungdomsbolig. Treverket er fra en revet tømmerlåve i Bruvoll.

Sirkulærøkonomi er et satsingsprosjekt i regionen vår, der O-house er et av flere prosjekter. Modulene som nå er under produksjon på Skarnes høster nasjonal oppmerksomhet. De skal sammen bli en nedskalert demo-bolig der de bærende materialene er ombrukt trevirke.

Målet er at minst 50 % av materialene skal være resirkulerte eller ombrukte. Øvrig byggemateriale skal ha lavest mulig klimafotavtrykk. Budsjettet er på to millioner, og er finansiert med midler fra Innlandet fylkeskommune, statsforvalteren i Innlandet og egeninnsats.

– Vi er heldige å ha Skarnes VGS med oss på laget. Det gir en ekstra dimensjon å involvere elever og læring i prosjektet, bekrefter Eva Snare.

Alle på bygg- og anleggsteknikk er involvert i større eller mindre grad

– Læringa har vært og er enorm. Det har blitt litt mer arbeid enn vi så for oss, men elevene synes det er et spennende prosjekt. Hele skolen har fått det med seg. Sirkulærøkonomi er noe som går igjen i flere fag. Vi er heldige som får prøve dette ut i praksis og ikke bare i teorien, sier fagansvarlig ved Skarnes VGS, Odd Arne Sønsterud.

Straks ventes vinduene til prosjektet, som kommer fra feilbestillinger hos VD Montasje og Rasta Glass.

Byggenæring til besvær

En av Innlandets største næringer har et økende råvareforbruk og generer mye avfall. Byggenæringa blir ofte referert til som 40 %-næringa, fordi den står for cirka 40 % av alt avfall, 40 % av klimagassutslipp og 40 % av energi, materialer og vannressurser.

Daglig leder i Glåmdal Interkommunale Renovasjonsselskap, Trond Sørensen, er ombruks- og resirkuleringsansvarlig i O-house-prosjektgruppa.

– Jeg klarer ikke se at det har blitt noe bedre. På GIR opplever vi i stor grad at sorteringa er fryktelig dårlig. Når vi får inn containere fra byggeplasser er det ofte en salig blanding avfall i en og samme container. Sorteringa må skje der hvor forbruket foregår, påpeker Trond Sørensen.

De største entreprenørene har ofte bedre systemer og rutiner enn de mindre og mellomstore. Det er billigere å betale for avvik enn å ha to containerne.

Trond Sørensen og Eva Snare er enige i at løsningen er at det må lønne seg å sortere på byggeplasser.

Et eksempel på hvordan slik sortering kan gjøres lønnsomt, er ombrukt stillastvirke, Gentræ, som distribueres via byggvarekjeden Stark i Danmark. Dette fikk O-house prosjektgruppa erfare på studietur. Der sparer entreprenørene minst kr 200 for hver container med restmaterialer de sender tilbake til byggevareutsalget versus til forbrenning.

Bearbeiding av gammelt tømmer

Det unike med O-house er gjenbruk av tre i bærende konstruksjon. Brannsikkerhet og konstruksjonssikkerhet er ufravikelige krav når man bygger, og det som er hovedutfordringen med å bygge med gamle materialer.

– Vi er så heldige å ha med oss Kjell Ola Sandmo fra GIR som er sertifisert til å gjøre visuell styrkegodkjenning av trevirket, slik at vi kan få dette godkjent som et beboelig bygg. Det er helt avgjørende og har vært den største nøtta, påpeker Eva Snare.

Et par tusen lengdemeter med tømmer fra donorbygget i Bruvoll, ble fraktet direkte til Skarnes videregående i september 2020.

– Det var en fæl haug. Det vi ikke får brukt går til fyring. Hver eneste stokk er først kjørt igjennom en egenprodusert vaskemaskin 4-5 ganger, før den er manuelt rensket for spik. Det var mye håndtering før vi kunne begynne å skjære.

Elevene var med en dugnadshelg og sto på skikkelig, forteller byggfaglærer Odd Arne Sønsterud.

Målet er å bruke mest mulig av stokkene. Etter mye tid på bearbeiding og klargjøring kunne bygginga starte på nyåret. Før tømmeret kan brukes blir det skjært til og justert på skolens eget sagbruk.

– Først må jeg skjære av toppen så jeg ser hvordan planken er inni, så kløyver jeg den opp til konstruksjonen. Kvaliteten er både óg. I dag hadde jeg en stokk som jeg lagde fire fellingsbord av, den var veldig bra, kan Kjell Ola Sandmo fortelle.

Et potensielt forskningsprosjekt om nettopp denne bearbeidingsprosessen, som blant annet involverer Høgskolen i Innlandet, Treteknisk institutt og flere andre aktører er på gang.

–  Hvis man hadde klart å automatisere denne prosessen, så ligger det sannsynligvis et stort potensiale her for å kunne bruke mer av gammelt tre, understreker Eva Snare.

Har truffet en nerve

Sivilarkitekt Jon Guttormsen har ansvaret for arkitekttegninger og produktutviklingen av O-house. Han og Eva Snare traff hverandre på et seminar om grønn omstilling i byggenæringa.

Topos Arkitektur og Design sitter på bred kompetanse i bruk av tre både innen moderne arkitektur og i tradisjonelle konstruksjoner. Det var en match for oss begge med utveksling av kreative ideer for anvendelse av brukte treprodukter, forteller Snare.

Arkitekten innrømmer at han har lært masse det siste året.

– Poenget med prosjektet er å dokumentere byggemetode og et prinsipp som kan ha en overføringsverdi til andre senere, forklarer Guttormsen.

Han forteller at det er i ferd med å skje en bevissthetsendring i hele byggenæringa. Dokumentert grønn business og redusert CO2-avtrykk blir stadig viktigere.

–  I dag bør man planlegge et bygg for demontering og resirkulering i større grad enn man har gjort tidligere. Sammensetting av bygningsdeler med for eksempel lange maskinskruer og muttere muliggjør enkelt demontering og bedrer utsikten for ombruk av bygningsdelen uten å ødelegge den ved demontering, forteller Jon Guttormsen.

Han påpeker at det med nye bygg er viktig å velge miljøvennlige materialer som har lang levetid, som kan repareres og enkelt sorteres i rene materialfraksjoner på avfallsplassen en gang i fremtiden.

Det som legger begrensningene for gjenbruk i større skala her til lands er regelverket som nesten bare er tilpassa nye produkter. En revidert versjon av EU-forordningen for byggevarer som det norske regelverket er basert på, er nå på høringsrunde.

– Det er bare å krysse fingrene for at forslagene til lettelser i anvendelse av brukte materialer blir hørt, sier Jon Guttormsen.

O-house er basert på fornybart, gjenbrukt og kan ombrukes.

– Det skjer veldig mye nå, og vi er i et hjørne av det. Jeg er optimist på at vi har truffet en viktig nerve rent timingmessig, sier Eva Snare.

Det blir en demonstrasjonsturné i alle seks kommunene i Kongsvingerregionen når de tre modulene står klare til sommeren, for å vise at det er mulig å tenke sirkulært i forhold til boliger og bygg.

– Det er mange som følger med på O-house og det er gøy. I morgen skal jeg holde foredrag for studenter ved Norges Handelshøyskole om prosjektet. Jeg ser at dette kan være en spire til nye forretningsmodeller og håper dette prosjektet kan bli starten på en markedsplass for ombruk av byggematerialer i regionen, påpeker Snare.

Les mer på o-house.no

Artikkel i Byggfakta